Unn-Helèn

86’modell fra Telemark, nærmere sagt Bluesbyen Notodden. Deler hus med mann, 4 barn og 2 dyr.

Jeg er altså kone, 3-barnsmor, bonusmamma, hunde- og kattemamma.

Jeg er også usynlig syk og 100% ufør pga diagnosen IIH (idiopatisk intrakraniell hypertensjon, hydrochephalus).

Jeg ble kronisk syk som 22-åring, men har jobbet i både frisøryrket og i helsevesenet.

De siste årene jobbet jeg i bolig for funksjonshemmede, før jeg ble ufør i 2020.

​

Jeg er ekstremt hjemmekjær og klønete, elsker rødvin, sjokolade og Karl & co.

Ganske omtenksom, hissigpropp, tålmodig utålmodig, snill og grei og sånn.

Jeg har stor tro på åpenhet, og brenner for å hjelpe andre og spre kunnskap om autisme ut til folket.

Jeg tror på at kunnskap er makt, og ønsker å bryte noen myter om autisme ved å være åpen.

Autisme er nemlig ganske annerledes enn hva jeg trodde det var før jeg ble kjent med denne verden.

I 2017 tredde jeg inn i en helt ny verden, min mellomste skatt fikk diagnosen barneautisme som 2-åring, og alt var ukjent og ganske skummelt. Jeg følte meg godt ivaretatt av autismeteamet her jeg bor, men savnet likevel et samhold med likepersoner.

Jeg har vært en del av snapkanalen fra starten og hadde min første snapdag i mai 2018. Og har siden da snappet jevnt og trutt om livets opp- og nedturer. Jeg har latt følgerene våre bli kjent med min autistiske gutt og livet sammen med han.

Det har blitt veid for og i mot om eksponering av han og oss, men jeg har stor tro på at det har en verdi for mange.

Jeg skulle ønske jeg hadde en slik snapkanal å følge den gangen vi stod midt i utredning, og at jeg hadde hatt en plass som snappen vår å se andre barn på spekteret, stille spørsmål og se at livet med autisme ombord er fint.