HVA ER AUTISME?
"Ingen autister har empati
Ingen autister liker fysisk kontakt
Ingen autister er sosiale
Ingen autister har humor
Alle autister har et spesielt talent
Alle autister har lærevansker
Alle autister har repeterende atferd"
Mytene er mange, og de kan virke både skremmende og fordomsfulle. Ikke minst er de ofte veldig negativt ladet. En kan ikke si at disse mytene gjelder alle autister, men en kan heller ikke utelukke at noe av dette gjelder for enkelte. Det som er sikkert er at alle autister er like forskjellige som alle barna i en hvilken som helst skoleklasse, og har du møtt en autist, ja - da har du faktisk bare møtt én autist, og den neste du møter vil sannsynligvis være helt annerledes.
Autismespekteret
Noen trekk er derimot felles for alle som befinner seg på autismespekteret:
-
Språk
-
Kommunikasjon
-
Sosialisering
-
Repeterende og rigid (lite fleksibel) oppførsel
Dette betyr at alle har utfordringer innenfor disse områdene, men i varierende grad. Det er også viktig å huske på at selv om en autist tilsynelatende ikke har synlige utfordringer på et område, trenger ikke dette bety at personen ikke opplever dette som utfordrende - men at han eller hun kan være gode til å maskere, eller dekke over, utfordringene sine. Det faktum at mange kan være gode til å maskere, kan føre til feildiagnostisering eller at personen ikke får en diagnose i det hele tatt, eventuelt ikke før i voksen alder. Dette kan også medføre feil behandling.
Autisme forekommer både hos menn og kvinner. Studier viser likevel at det er økt forekomst av autisme hos menn. Her varierer tallene. Imidlertid er dette i ferd med å endres, og nyere forsking kan tyde på at forholdet er i ferd med å jevnes ut. Forklaringene på hvorfor det diagnostiseres flere gutter/menn enn jenter/damer er mange, blant annet at majoriteten av forskningen har vært fokusert rundt mannlige karakteristika ved autisme, og dermed er også diagnostiske kriterier basert på karakteristika blant menn, samt det faktum at kvinner er flinkere til å skjule sine symptomer.
Om en skal gå litt nærmere inn på hva som ligger innenfor disse generelle fellestrekkene for både menn og damer på spekteret, så kan det være:
-
utfordringer med sosiale ferdigheter og forståelse
-
begrenset evne til og interesse for sosial omgang
-
annerledes blikk-kontakt
-
avvikende og annerledes reaksjons-mønster
-
utfordringer med kommunikasjon og språk
-
avvikende atferd
-
annerledes opplevelse av sanse-inntrykk
-
økt sårbarhet for stress
I hvor stor grad, og hvordan, en autismediagnose påvirker funksjonsevnen til en person, varierer sterkt fra person til person. Noen kan ha alvorlig utviklingshemming og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk.
En autist ser ut som en hvilken som helst person, med andre ord kan en ikke se på utseendet til en person at han eller hun er autist. Det gjør at det kan være vanskelig for omgivelsene å forstå hvorfor de til tider kan opptre eller reagere på en annen måte enn det en forventer.
Mange autister er direkte i samhandling med andre, og kan mangle eller ikke se behovet for de nyansene som ofte blir brukt når en skal formidle noe. Dette fører til at autister ofte blir misforstått, og kan oppfattes som uhøflige.
Historisk sett har autisme blitt delt opp i infantil autisme (barneautisme), atypisk autisme, uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og Asperger syndrom.
Alle disse faller inn under det som nå kalles for autismespekterforstyrrelser. Nå brukes betegnelsen autismespekterforstyrrelser (ASF) om alle typer autisme. Internasjonalt brukes betegnelsen Autism Spectrum Disorders (ASD).
Tidlige kjennetegn
Dersom du lurer på om barnet ditt har autisme, er det en del tegn du kan se etter. Men det er viktig å huske på at selv om barnet har et eller flere av disse tegnene, trenger det ikke å bety at barnet er autistisk. Et autistisk barn trenger heller ikke ha alle disse tegnene.
Typiske kjennetegn på autisme KAN være at:
-
barnet ikke har en synlig reaksjon når det blir snakket til eller når noen sier navnet deres
-
barnet har vanskeligheter med å møte blikk eller gjengjelde smil
-
barnet holder seg mye for seg selv og ikke tar initiativ til kontakt med andre (spesielt jevnaldrende)
-
barnet ikke viser hengivenhet og ikke liker fysisk nærhet, eventuelt gjør dette på en måte som skiller seg ut
-
barnet ikke utvikler språk, har forsinket språkutvikling eller ikke bruker språket sosialt, eventuelt har et språk som skiller seg ut fra jevnaldrende (for eksempel har et veldig avansert/modent språk)
-
barnet ikke vil leke med andre barn, eller sliter med å få det til
-
barnet ikke leker variert, repeterer enkelte aktiviteter eller kun viser interesse for enkelte ting
-
barnet reagerer på endringer i rutiner og vaner
-
barnet ikke peker på ting det vil ha eller tilkaller andres oppmerksomhet ved å peke og lage lyder
-
barnet har utfordringer med felles fokus
-
barnet ikke reagerer på når du kommer inn eller forlater rommet
-
barnet virker til å være i sin egen verden
Andre tegn på autisme kan være læringsvansker, lydsensitivitet, hyperaktivitet, meltdown/shutdown.
høy forekomst av psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon, spiseforstyrrelser og forstyrret spising. Adferdsforstyrrelser er vanlig. Hvor store tilleggsvanskene er, varierer veldig.
Det forskes stadig på hva som gjør at noen blir født med autisme, og det finnes fortsatt mange spørsmålstegn. Det ser likevel ut til å være genetisk betinget.
Det finnes påstander om at ytre påvirkning som oppdragelse, kosthold eller vaksiner kan forårsake autisme - dette finnes det imidlertid ingen holdepunkter for.
Husk: autisme er et vidt og omfattende spekter, og det rommer så mye mer enn vi klarer å formidle i en tekst - på godt og vondt. Vi håper derfor at vi klarer å vise mer av hva autisme kan være gjennom snappen, og gjennom det vi publiserer her på disse sidene.
Det kan være både forvirrende og kaotisk å finne frem i jungelen av informasjon - hvilke instanser skal inn, hvilke rettigheter har barnet, hvilke hjelpemidler finnes og hvilke støtteordninger kan det søkes om?
Beklageligvis er ikke dette informasjon som en automatisk får tildelt, så her må en ofte lete selv.
Informasjon om rettigheter finner du her.
Vi anbefaler også andre, som ikke nødvendigvis har fått diagnosen på papiret nylig, å ta en titt på rettigheter sidene våre. Kanskje finnes det noen rettigheter dere ikke visste om?
Vil du lære mer om hvordan autisme kan oppleves, anbefaler vi å ta en titt på videoen under.
Diagnostisering
En autismediagnose settes vanligvis av spesialisthelsetjenesten. For å få en henvisning til utredning kan en gå til fastlegen. Hvor barnet vil utredes, varierer etter hvor i landet en bor, men de aller fleste steder er det BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk) eller HABU (Barne- og ungdomshabilitering) som utreder. Prosessen i en utredning varierer også.
Det finnes ingen enkel test eller prøve som avgjør om man har en diagnose innenfor autismespekteret. Men en bred kartlegging og omfattende observasjon av barnet er avgjørende. I tillegg utføres det normalt intervju av foreldre, hvor blant annet
utviklingshistorien til barnet hentes inn. Vurdering av ferdigheter, ut i fra
diagnosekriterier, i gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon står sentralt i en utredning.
Det er også vanlig å innhente informasjon om medisinske forhold, generelt evnenivå, språk, atferd og praktisk funksjonsnivå. Ofte må barnet observeres i flere ulike situasjoner, og det vil vanligvis også innhentes opplysninger fra barnehage eller skole. Er en over 18 år, regnes en som voksen og henvises enten til en poliklinikk i psykisk helsevern (distriktspsykiatrisk senter, DPS) eller habiliteringstjenesten for voksne.
Det finnes også privat praktiserende som utreder for blant annet autisme.
Tilleggsvansker
Autisme kan gi både fysiske og psykiske tilleggsvansker.
Søvnvansker, magesmerter og andre problemer knyttet til mage og tarm er vanlig. Mange har også andre nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel utviklingshemming og ADHD. Epilepsi forekommer ofte sammen med autisme og psykisk utviklingshemming. Det er også
Nestleder Camilla
Sist oppdatert: 29.03.2022
