top of page

Barnevern og skolevegring

Barnevernet er ekstremt viktig for samfunnet vårt, og er til stor hjelp for svært mange familier. Likevel blir barnevernet ofte sett på noe man skal frykte. Vi håper denne artikkelen kan rette opp noe av inntrykket, og beskrive deres rettigheter som foreldre til barn med spesielle behov, i skolevegringssaker.

Barnevern og skolevegring

Les mer om skolevegring her.


Samarbeid med barnevernet

I noen tilfeller kan det være aktuelt for foreldrene å koble på barnevernet selv. For å få veiledning eller f.eks. en miljøterapeut til å kartlegge vanskene. Det er viktig å understreke at man som forelder aldri skal føle seg presset til å koble inn barnevernet. Noen føler at dette er den rette løsningen for deres familie, mens andre allerede har mange instanser involvert i oppfølgingen av barnet, og ønsker ikke flere. Dette er individuelt.


Lovlige og ulovlige bekymringsmeldinger fra skolen

Det finnes ingen offisielle tall eller statistikk i Norge, på hvor mange familier med barn på autismespekteret (eller andre spesielle behov) som meldes til barnevernet. I nabolandene er det så høyt som 30-50% av familiene. Dette gjelder ikke kun meldinger fra skole eller barnehager, men fra alle privatpersoner og/eller instanser. Det er sikkert like mange årsaker som meldinger, og vi skal ikke gå inn på alle disse. Vi holder oss til når en bekymringsmelding er lovlig, og når den er ulovlig fra skolens side – i en sak som omhandler skolevegring/ufrivillig fravær.

 

Når meldeplikten skal og bør utløses:

Om barnets foreldre ikke samarbeider med skolen, tar barnet ut av skolen uten forklaring eller lignende - skal meldeplikten utløses. Man kan lese mer om dette her. (ekstern kilde)

 

Alle skoler har meldeplikt, som er et juridisk ansvar for å melde fra til barnevernstjenesten ved alvorlig bekymring for et barn. Hva som utløser meldeplikten, er beskrevet i barnevernloven § 6-4 første ledd bokstav a) til d). Meldeplikten er begrenset til alvorlige tilfeller. At et barn lever under forhold som ikke er optimale, er ikke nok til å utløse meldeplikten.

 

Meldeplikten skal ikke utløses når:

En skolevegringssak kan i noen tilfeller ende i en bekymringsmelding. Dette kan være fordi de som jobber nær barnet ikke har kunnskap nok om autismespekteret, og de tror meldeplikten utløses. Barn med spesielle behov kan vise tegn som ligner det ansatte har lært å se etter, i de alvorlige sakene som utløser meldeplikten. Det betyr derimot ikke at dette er tilfelle. Derfor er et godt samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole så viktig. 

 

Meldeplikten skal ikke utløses i tilfeller der foreldrene og/eller barnet (om det er gammelt nok) samarbeider med skolen. Den skal heller ikke utløses om fravær kan dokumenteres, eller skolen er gjort bevisst på grunnen til at barnet har høyt fravær. Skolen skal informere foreldrene om at de skal sende en bekymringsmelding, med mindre det er alvorlige tilfeller der man er bekymret for barnets sikkerhet. Hvis skolen informerer om at de ønsker å sende en bekymringsmelding, kan man be om grunnlaget. Hvis grunnlaget ikke følger det som er beskrevet i barnevernloven § 6-4 første ledd bokstav a) til d), kan man si nei.
Dette er veldig vesentlig, da man ofte kan føle seg presset til å si ja, eller man ikke kjenner til lovverket.

Om de likevel sender bekymringsmeldingen kan saken meldes Statsforvalteren, da skolen bryter taushetsplikten om de sender bekymringsmelding der det ikke er bekymring for alvorlig omsorgssvikt eller vold i hjemmet.

 

Man kan lese mer om tematikken under (eksterne kilder):

- Artikkel om Tourette og barnevern 

- Masteroppgave om autisme og barnevern 

- Artikkel om foreldres opplevelse av hjelpeapparatet i skolevegringssaker 

Mari Knudsen

Sist oppdatert:

15. februar 2022

99423287_10163560990395055_3924146403848224768_n.jpg
bottom of page