Bolig

Kommunene er etter helse- og omsorgstjenestelovens § 3-6 pkt 2 lovpålagt å tilby pårørendestøtte i form av avlastningstiltak. Avlastningsbolig er et tilbud om avlastning til familier med hjemmeboende barn. Barnet bor hjemme, men avlastningsboligen ivaretar for kortere eller lengre perioder foreldrenes daglige omsorgsoppgaver, ved at barnet oppholder seg i en avlastningsbolig. Når barnet er på avlastning i bolig, kan foreldrene ta vare på seg selv, hverandre eller ha mer tid til søsken. En avlastningsbolig er en bolig som er spesielt tilrettelagt, hvor personalet jobber i turnusordning. Noen foreldre kan vegre seg for å sende barnet på avlastning, men mange har gode erfaringer med tilbudet i boligen. Avlastningsboligen skal blant annet dekke barnets sosiale behov og gi mulighet for samvær og sosial kontakt gjennom varierte og tilpassede aktiviteter. Det er også lagt veiledende føringer for den fysiske tilretteleggingen av avlastningsboligene. De bør være mest mulig lik et vanlig hjem, de bør ligge gunstig til for blant annet fritidsaktivitet og lekeareal og de bør være eneboliger eller rekkehus i den vanlige boligmassen. Man ser at det noen steder bygges avlastningsboliger som i større grad er institusjonspreget for å sikre enklere drift og hvor det også er andre tjenester i samme bygg med en lokalisering langt fra andre boliger, dette er svært uheldig. 

Kommunen har ansvar for å sikre kvalifisert personell og ha oversikt over kompetansebehov. Kommunen er også ansvarlig for den nødvendige opplæring i forhold til ulike oppgaver som til enhver tid utføres i avlastningsboligen og skal ha fokus på kvalitet i tjenesten. Opplæringsansvaret vil være kontinuerlig da det noen steder kan være hyppig utskifting av personell og endring i barnas behov. God kommunikasjon mellom foreldre, barnet og personalet i boligen er en forutsetning for å dekke viktige behov.